Slankemyter

Myter om slanking og mat

Gode matvaner er viktig for å opprettholde og utvikle et godt liv og en god helse. De fleste av oss spiser tre til fem ganger om dagen og da kan vi i stor grad bestemme hva vi skal oppleve av smaker og assosiasjoner. Vi spiser ca. 1 kg. mat og drikker ca. 1.5 liter daglig.

Nesten ingen av våre matvarer er farlige i betydningen at de gir oss helseskade ved moderate inntak over korte perioder. Selvfølgelig kan vi bli matforgiftet av å f.,eks. spise fluesopp eller majones med bakterier etc. men i de aller fleste tilfellene er matvarene våre ufarlige å spise. Det er mengden av de ulike matvarer som er kritisk for om vi skal bevare helsen over lang tid.

Alle har daglig erfaring med mat og mange ser seg selv som spesialister på mat

De er i alle fall eksperter på sin egen smak, sine vaner, sine tradisjoner, og gleder og frykt som er knyttet til mat. Og dette er viktige faktorer å være klar over både for legfolk og eksperter.

Problemer i forhold til mat er gjerne knyttet til at mange har lite kunnskap om matvarer, kroppens funksjoner og samspillet mellom dem. Dette fører til at det oppstår myter om hva som er sunt og hva som er farlig å spise. Noen av disse mytene kan du lese om her.

Myte nr.1. All naturlig mat er bra

Selv om det er noe sant i at sterkt raffinerte eller bearbeidete matvarer kan ha mindre næringsverdi enn de opprinnelige matvarene (f. eks. grovt mel i forhold til fint mel), så er det likevel mange naturlige matvarer som kan være skadelige. Smør og mel er naturprodukt, men vi vet ut fra mange studier at melkefettet skaper problemer for blodforsyningen til hjertemuskulatoren for mange mennesker.

Myte nr . 2. Kroppen merker selv hvilke behov den har

Det finnes mange eksempler på at både gamle og nye kulturer har hatt store helsemessige problemer med sine matvaner. Noen steder i verden spiser mennesker mat med så lite vitamin A at de får mangelsykdom og blir blinde, selv om det i deres lokale strøk finnes kilder til vitamin A.

Mer enn 250 millioner barn får for lite vitamin A i kosten – til tross for lett tilgjenglighet. Også i Norge har vi i perioder hatt betydelig mangel på vitamin D med engelsk syke og svekkelse av beinvevet som resultat, til tross for at vi alltid har hatt rikelig tilgang på fisk eller tran. Og vi har hatt et stort inntak av harde margariner og kokekaffe til tross for at disse matvarene gir økt risiko for å få hjerteinfarkt.

Myte nr . 3. Tilsetningsstoffer er farlige

Det er en stor og ubegrunnet frykt for at alle tilsetningsstoffer er helsefarlige. En rekke av de såkalte E-stoffene er naturlig forekommende næringsstoffer som i de aktuelle dosene har liten direkte effekt på kroppen. Vitamin C, vitamin E og melkesyre er eksempler på næringsstoffer som vesentlig har gode effekter i de doser som vanligvis brukes i matvarer.

Mange av tilsetningsstoffene gjør matvarene mer holdbare slik at de ikke mugner, overvokses av bakterier og blir helseskadelige. E-stoffene er derfor helsemessig gunstig for oss som skal spise maten og det reduserer svinnet ved lagring.

Tilsetningsstoffer gir av og til matvarene et penere utseende. Gulfargen på smør kommer fra naturlige plantefargestoff fra melken i sommerhalvåret når kyrne spiser friskt grønt gress, men i vinterhalvåret tilsettes smøret fargestoff for å få samme fargen som om sommeren.

Myte nr . 4. Det spiller ingen rolle hva jeg spiser fordi spesialistene er uenige

Mange mennesker uttaler seg om mat og helse uten å ha god innsikt i faget. Da kan det komme frem en del uttalelser som ikke er begrunnet i godt dokumentert kunnskap, men som er basert på synspunkter.

For menigmann kan dette virke forvirrende, mens for velinformerte fagpersoner er de sterke personlige meningene bare uttrykk for at i et demokrati har alle lov til å si det de mener – også om mat og helse. Når talefriheten utnyttes maksimalt på dette området blir det lett en del forvirring.

Myte nr . 5. Nå er alt usunt

Fordi media slår opp de sensasjonelle nyhetene kan man få inntrykk av at all mat er farlig.

Men husk at avsier er først og fremst interressert i å selge aviser og kanskje ikke like interressert i folkeopplysning. Men om man hører på dem som har god greie på mat og helse vil man som fotest få et balansert og stabilt inntrykk av hva man trygt kan spise og hva man bør spare på.

Myte nr . 6. Bare man tror nok hjelper alt

Dette kan det være noe i. Placebo (narrebehandling) er den tilleggseffekten man oppnår ved en behandling hvis man tror behandlingen virker. F.eks. er det vist at det å spise en tablett som ikke inneholder noe smertestillende stoff kan gi smertestillende virkning hos 1/3 av pasientene dersom de forventer at de skulle få den virkning av behandlingen.

Vi vet ikke sikkert årsaken til at vi kan få så pass god effekt av narremedisin, men det er sannsynlig at tillit og tro kan medvirke til dannelsen av noen små proteiner i hjernen som kalles endorfiner. Disse kan virke smertestillende og gi en lett rus, og derved fungerer de som kroppens eget smertestillende stoff. Selv om placebo-effekten er gunstig i mange sammenhenger kan den også bidra til at uvirksom behandling får preg av å være effektiv.

For å være sikker på at behandlingen i seg selv er virksom har man kommet frem til at forsøkene bør gjøres dobbelt blindt med en kontrollgruppe. Det vil si at hverken behandler eller pasient skal vite hvilken gruppe av pasientene som får behandling med aktivt stoff eller narrestoff. Først etter at resultatet av behandlingen for hver enkelt pasient foreligger kan man regne ut om det er forskjell mellom dem som ha fått aktiv behandling eller narrestoff. Derved kan vi få vite om den behandlingen man gir har en virkning ut over placebo-effekten.

Myte nr . 7. “Fast food” er ikke ordentlig mat

Selv om vi vanligvis forbinder «fast food» med pølser, pizza og hamburgere, behøver ikke «fast food» å være usunn mat. Et eksempel kan være pitabrød med salat og yoghurtdressing. Et annet eksempel kan være hamburgere laget på karbonadedeig sammen med brød og salat. Man kan lage hurtigretter som smørbrød, kokte grønnsaker, bakte poteter og lettvinte fiskeretter i løpet av få minutter i for eksempel en mikrobølgeovn.

Myte nr . 8. Mikrobølgeovn er farlig å bruke i matlaging

Det er en rekke fordeler med å bruke mikrobølgeovn i matlagingen. For det første er tilberedningstiden ofte meget kort. Dernest behøver vi ikke å bruke vann eller fett under tilberedelsen av maten. Dermed taper vi ikke vitaminer og mineraler og vi unngår å tilføre unødvendig fett under tilberedelsen. Det er ikke påvist at det utvikles farlige stråler som skader mennesker som oppholder seg nær der mikrobølgeovnen står, og det er heller ingen holdepunkter for at maten skades under mikrobølgingen.

Myte nr . 9. Kunstige søtningsstoffer er farlige

Det finnes en rekke søtningsstoff på markedet som har vært utprøvd de siste tiårene. Selv om noen av søtningsstoffene har gitt påviselige forandringer i dyreforsøk med ekstremt høye doser av søtningsstoff, er det få stoffer som er så godt undersøkt, og som har så få bivirkninger som disse stoffene. Ut fra en serie med vitenskapelige undersøkelser, kan vi anbefale bruk av de godkjente søtningsstoff innen rimelige grenser.

Myte nr . 10. Man må bruke hard margarin for å steke koteletter

Koteletter kan tilberedes på mange forskjellige måter. Ved steking kan man utmerket godt bruke en teflonpanne og svært lite fett i pannen fordi det ved oppvarmingen renner fett fra kotelettene. Dersom man skal bruke litt fett i stekepannen, kan man bruke en olje.

Myte nr . 11. Alle må drikke minst en halv liter melk daglig

Det finnes en rekke viktige næringsstoff i melken. Det innbefatter proteiner, karbohydrater, vitaminer og enkelte mineraler. Likevel er det ikke nødvendig å drikke melk for å dekke næringsbehovet for alle viktige næringsstoff. Det krever bare at man må vite litt om riktig kosthold, og følge sin kunnskap i praksis.

Myte nr . 12. Kokte grønnsaker har ingen næringsverdi

Det er ikke riktig at kokte grønnsaker ikke inneholder viktige næringsstoffer. Noen vannløselige vitaminer vil riktignok forsvinne i kokevannet, men det er mange næringsstoffer som tas bedre opp i tarmen hvis grønnsakene kokes lett. Dette kommer av at celleveggen rundt cellene som planter er bygget opp av er tungt fordøyelig. Ved et lett oppkok vil derfor mange næringsstoffer lettere frigjøres slik at de kan tas opp i tarmen,