Test din forbrenningstype

mental-trening.png

Er du overvektig eller ute av form? Synes du det er vanskelig å gå ned i vekt og holde deg slank?

Hvordan føles energinivået? Spretter du ut av sengen om morgenen med kraft og energi? Eller må du ofte tvinge deg opp av sengen?

Blir du nå og da overfalt av tretthet, irritabilitet eller dårlig konsentrasjon?

Hva med din generelle helsetilstand?

Har du verk eller smerter? Har du en kronisk sykdom? Allergier, betennelser, depresjon, fordøyelsesbesvær, hjerte- og karsykdommer, hodepine, lavt eller høyt blodsukker eller tilbakevendende infeksjoner?

Hvis du har slike problemer eller ikke føler deg på topp, kan det tenkes at du lider av feilernæring

Spiser du mye hurtigmat får kroppen ikke nok av viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler. For å kompensere for dette spiser du mer og blir da enda fetere uten å få nok av næringsstoffene du mangler.

Overvekt kan også være et tegn på underernæring

hamburger

Overvektige mennesker lengter etter riktige matvarer og næringsstoffer for å tilfredsstille sin sult og normalisere sitt stoffskifte. Resultatet er ofte at de spiser for mye.

Selv om du bare skulle spise mat av beste kvalitet og sunneste slag, er det fremdeles mulig at du mangler de næringsstoffene du trenger for å fungere skikkelig.

Enten du er ute etter å optimalisere eller vedlikeholde helsen, spis mat som passer din personlige forbrenning.

Et viktig spørsmål du må få svar på er om du har høyt forbrenningstype, moderat høyt, moderat lavt eller lav forbrenningstype.

Vi er forskjellig i personlighet, blodtype, fingeravtrykk og forbrenningstype. Alt fra mennesker som er nesten utelukkende kjøttspisere, til de som er nesten rene vegetarianere. For å føle seg vel, oppnå idealvekt og kunne glede seg over god helse og form, må enhver lære å  "skreddersy" kostholdet sitt så mye som mulig etter ens personlige forbrenningstype.

En effektiv omsetning av energi handler om hvordan kroppen utnytter den maten, den næringen du gir den. Når en begynner å spise riktig etter sin forbrenningstype, vil en oppleve mange positive forandringer som i høy grad kommer til å forbedre livskvaliteten. Ikke bare om vekt, men også om energinivå, overskudd og en kropp som fungerer som den skal. Noen av disse forandringene vil komme umiddelbart, andre trenger litt mer tid.

Her følger forbedringene som kan forventes på kort sikt:

  • Maten vil bli effektivt omdannet til energi og ikke lagret som fett.
  • Du vil kunne glede deg over fysisk og mental energi etter måltider og mellommåltider.
  • Du vil føle deg mett og ikke merke sult fire til fem timer etter måltider.
  • Du slipper å føle trang til søtsaker og stivelsesholdig mat.
  • Fordøyelsesproblemer - treg mage, gass, oppblåsthet - vil gi seg.
  • Du vil få stabil energi og god utholdenhet dagen igjennom.
  • Du vil bedre dine fysiske prestasjoner.
  • Din evne til å konsentrere deg vil bli vesentlig styrket.
  • Du vil kunne glede deg over en ny følelse av velvære og positiv sinnstilstand.
  • Irritabilitet, angst, depresjon og hyperaktivitet vil gi seg.

Slik tester du deg selv:

For hvert av spørsmålene, sett du et kryss ved svaret som passer på deg.

Hvis et svar ikke passer helt til deg: Velg svaret som ligger tettest opptil dine generelle tendenser. Svar på spørsmålene ut fra situasjonen i øyeblikket. Ikke slik du var før eller ønsker at du skal bli. Husk at det ikke finnes noen rette eller gale svar! Ta deg tid og ikke forhast deg.

Når det gjelder stoffskifte, er alt høyst individuelt, og alt er i konstant forandring. Dette er grunnen til at å teste ditt personlige stoffskifte og finstemme kostholdet, er noe du bør gjøre med jevne mellomrom. Kontakt din nærmeste Bailine salong og få tips og råd til oppfølgning.

01. Hva slags frokost gir deg mest energi, velvære og holder sulten unna lengst?

 Eggerøre eller omelett med kjøtt, bacon eller pølser, stekte poteter, brød.
 Brød, frukt.
 Ingen frokost eller kornblanding og/eller melk eller yoghurt.

2. Hvordan er appetitten din til frokost?

 Liten eller mangler helt.
 Normal. Jeg legger ikke merke til at den er sterk eller svak.
 Tydelig sterk eller over det normale.

3. Hvordan er appetitten din til lunsj?

 Tydelig sterk eller over det normale.
 Normal. Jeg legger ikke merke til om den er sterk eller svak.
 Liten eller mangler helt.
4. Hvordan er appetitten din til middag sammenlignet med appetitten til andre tider på dagen?

 Liten eller mangler helt.
 Normal. Jeg legger ikke merke til om den er sterk eller svak.
 Tydelig sterk eller over det normale.

5. Hva slags mat svekker din evne til å konsentrere deg?

 Kjøtt og/eller fet mat.
 Ingen bestemt slags mat ser ut til å forstyrre konsentrasjonen min.
 Frukt og/eller grønnsaker.

6. Hva slags mat du har sterk lyst på bortsett fra sukker?

Grønnsaker, frukt, brød, kornblandinger og/eller kjeks.
Ingen sterk trang til mat.
Salt, fet mat samt peanøtter, ost, potetgull osv.

7. Hva er din følelse eller holdning til desserter etter et måltid?

Jeg er ikke særlig glad i søte desserter. Jeg spiser gjerne noe fett eller salt som ost, potetgull, popkorn el som en godbit etter et måltid.
Jeg liker dessert fra tid til annen, men det spiller liten rolle for meg.
Jeg er virkelig glad i søtsaker og/eller trenger ofte noe søtt til et måltid.

8. Hvilken favorittdessert (bortsett fra iskrem) velger du oftest?

Kaker, fruktpaier, frukt, sukkertøy .
Ingen preferanse. Jeg velger noe forskjellig hver dag.
 Fettholdige typer som oster, ostekaker og konditorkaker.

9. Hva slags middag er den beste for deg?

A. Jeg har avgjort godt av et stort måltid med fett og/eller protein.
B. De fleste matsorter er bra for meg.
C. Noe lett måltid som salat, ris kyllingbryst el.

10. Får du problemer om du spiser før sengetid

Det forstyrrer eller forverrer søvnen min.
Spiller ingen rolle.
Hjelper meg vanligvis til å sove bedre.

11. Hvordan påvirkes du av å spise søtsaker før sengetid?

Jeg har ikke godt av å spise søtsaker før jeg legger meg.
Søtsaker forstyrrer enkelte ganger søvnen min.
Søtsaker har ingen innvirkning på søvnen min.

12. Hvor ofte spiser du hver dag?

2 eller 3 måltider daglig og litt småspising mellom måltidene.
3 ganger daglig, ingen småspising.
3 måltider eller mer daglig og ganske ofte småspising mellom måltidene.

13. Hvor opptatt er du av måltidene?

Jeg er glad i mat, liker å spise. Mat er en stor og sentral del av livet mitt.
Jeg liker mat og spising, hopper sjelden over et måltid, men fokuserer ikke spesielt på mat på noen måte.
Jeg tenker ikke på mat og iblant kan jeg glemme å spise.

14. Hva skjer med deg hvis du går fire timer eller mer uten å spise eller hopper over et måltid?

Plager meg egentlig ikke.
Jeg er kanskje ikke på topp, men det plager meg ikke.
Jeg føler meg sulten og blir fortere irritert.

15. Hvor godt liker du fet og proteinrik mat? 

Jeg liker og føler trang til fet og proteinrik mat.
Det er greit nok med moderasjon.
Jeg liker ikke fet og proteinrik mat.

16. Hvordan føler du deg etter at du har spist fruktsalat eller yoghurt til lunsj?

Jeg blir mett. Jeg klarer meg bra på den og blir ikke sulten før ved middagstid.
Jeg klarer meg ganske bra, men trenger som regel en matbit før middag.
Det går dårlig. Jeg blir som regel fort sulten, trett og lett irritabel.
17. Hvilket av de følgende matalternativene gjør at du legger på deg?

Jeg legger på meg når jeg spiser for mye karbohydrater (brød, pasta, andre kornprodukter, frukt og/eller grønnsaker).
Ingen spesiell mat ser ut til å gi meg vektøkning, men jeg legger på meg hvis jeg spisr for mye og ikke får nok mosjon.
Kjøtt og fet mat gjør at jeg legger på meg.

18. Hva slags mat styrker energien din og gir deg god energi?

Frukt, sukkertøy eller kaker kvikker meg opp og gir meg god energi.
All slags mat gir meg god energi.
Kjøtt eller fet mat gir meg god energi og velvære.

19. Hvordan reagerer du på et måltid med mye fett og/eller protein?
Øker velværet. Får meg til å føle meg energisk og mett.
 Gir meg ikke noen spesiell reaksjon.
Reduserer velvære og energi, gjør meg søvnig, for mett eller ofte fordøyelsesproblemer.

20. Når opplever du vanligvis sultfølelse?

Jeg blir sjelden sulten og får sjelden sterke sultfølelse.
Jeg har en ganske normal sult rundt måltidene eller når jeg er forsinket til et måltid.
Jeg kan få sterke sultfølelse og trenger å spise regelmessig og ofte.

21. Hva slags mat reduserer energien din? 

Frukt, kaker eller sukkertøy reduserer energien.
Ingen spesiell mat reduserer energien.
Kjøtt eller fet mat gjør meg stort sett trettere og reduserer energien.

22. Spiser du mye mat og forsyne deg både to og tre ganger?
(Hvis du ikke er sikker, kan du tenke slik: Når du spiser ute, pleier du å
spise mindre enn andre, mer enn andre eller omtrent det samme?)

Jeg spiser ikke særlig mye. Avgjort mindre enn gjennomsnittet. Det skal ikke mye til før jeg føler meg mett.
Jeg tror ikke jeg spiser mer eller mindre enn andre.
Stort sett spiser jeg store porsjoner, vanligvis mer enn de fleste andre.

23. Hva synes du om poteter?

Jeg er ikke særlig glad i poteter eller jeg liker ikke poteter.
Jeg kan spise poteter eller la være.
Jeg setter stor pris på poteter og kan spise dem nesten hver dag.

24. Når du spiser rødt kjøtt (for eksempel en biff eller roastbiff) hvordan pleier du å føle deg etterpå?
(Her er vi ut etter reaksjonen din på rødt kjøtt, ikke om du tror det er bra eller ikke bra for deg)

Jeg føler meg avgjort bra eller bedre når jeg spiser rødt kjøtt.
Jeg legger ikke merke til det ene eller det andre.
Det tapper meg for energi og gjør meg trett og irritabel.

25. Hvis du spiste en stor salat til lunsj, hvilken virkning har det på
produktiviteten din utover ettermiddagen?

Jeg klarer meg utmerket med en slik lunsj.
Jeg kan klare meg, men dette er ikke den beste maten for meg.
Resultatet blir dårlig. Gjør meg søvnig, trett eller irritabel.

26. Enten du tror det er sunt for deg eller ikke, hvordan bruker du salt?

Jeg er glad i salt. Jeg bruker mye salt i maten, så mye at andre synes den er for salt.
Jeg legger ikke merke til at maten er for mye eller for lite saltet. Jeg foretrekker
en gjennomsnittlig mengde i maten.
Mat smaker ofte for salt eller jeg liker lite salt i maten.

27. Hvordan liker du sur mat som pickles, surkål, eddik, sitronjuice eller yoghurt?

Jeg liker stort sett ikke sur mat.
Jeg føler verken det ene eller det andre.
Jeg liker avgjort en del sur mat og spiser det gjerne.

28. Hvilken mat gir deg størst utholdenhet dvs. evnen til å arbeide lenge uten å bli utmatte?

 Fet mat og/eller proteinrik.
Stort sett hva som helst av mat.
Lett mat som kylling, fisk, frukt, grønnsaker og kornprodukter.

29. Småspiser du mellom måltidene?

Jeg har sjelden behov for å småspise mellom måltidene.
Det hender at jeg småspiser mellom måltidene.
Jeg småspiser ofte mellom måltidene.

30. Hva foretrekker du å spise mellom måltidene?

Jeg har ikke godt av søtsaker, men foretrekker proteiner og fett (kjøtt, kylling, ost, hardkokte egg, nøtter).
Jeg kan spise nesten hva som helst.
Jeg foretrekker jeg søtsaker.

31. Hvis du skulle komponere en overdådig middag, hva slags mat ville du velge?

Jeg ville velge mager mat som kylling, kalkun, salater, mager fisk, grønnsaker.
Jeg ville velge en kombinasjon av matvarer.
Jeg ville velge fet mat som roastbiff, svinekoleteller, ribbe, laks, poteter, saus, få grønnsaker eller kanskje en liten salat.

32. Hvordan reagerer du når du spiser søtsaker og ingenting annet (f. eks. en kake, sukkertøy osv.) ?

 Jeg kan som regel ikke spise bare søtsaker. De får meg ofte til å reagere negativt og/eller gjør meg mer sulten.
 Jeg har ikke godt av søtsaker når jeg spiser dem alene, og de virker ikke mettende.
 Å spise søtsaker og ingenting annet plager meg ikke. Stort sett virker søtsaker mettende og gir ingen negative reaksjoner.

33. Hvordan føler du deg etter å ha spist kjøtt til frokost i motsetning til ikke å spise det?
(Her dreier det seg om kjøttproteiner som skinke, pølser, bacon, biff, hamburger og laks. Merk at dette
spørsmålet ikke dreier seg om egg, melk eller ost som en erstatning for de andre dyreproteinene.)

Jeg har det best når jeg ikke spiser i det.
Jeg kan spise det eller la være.
Jeg føler meg mye bedre når jeg spiser det. Jeg blir mer energisk, får god utholdenhet og blir ikke sulten før lunsj.

34. Hvordan føler du deg etter å ha spist kjøtt til lunsj i motsetning til å la det være?
(Her dreier det seg om kjøttproteiner som storfekjøtt eller lammekjøtt., ikke egg, melk
eller ost som erstatning for andre dyreproteiner).

Jeg føler meg bedre når jeg spiser det. Jeg blir mer energisk, får god utholdenhet og blir ikke sulten før middag.
Jeg kan spise det eller la være.
Jeg har det best når jeg lar være å spise kjøtt.

35. Opplever du sinne eller irritabilitet av det du spiser eller ikke spiser?

 Når jeg føler meg sint, virker det som om spising av kjøtt og fet mat forverrer sinnet.
Det spiller ingen rolle hva jeg spiser.
Jeg legger ofte merke til at sinne og irritabilitet dempes når jeg spiser noe fett og/eller proteinrikt.

36. Opplever du at angst forsterkes eller reduseres av maten som spises?

Blir jeg bedre av å spise fet og/eller proteinrik mat.
Jeg har ingen angst.
Frukt og grønnsaker ror meg ned.

37. Hvis du lider av depresjon, har du merket en reaksjon på mat du velger å spise?

Jeg føler meg mer deprimert etter å ha spist kjøtt og fet mat (og mindre deprimert etter å ha spist frukt og grønnsaker).
Jeg er ikke deprimert.
Jeg føler meg mer deprimert etter å ha spist frukt og grønnsaker (og mindre deprimert etter å ha spist kjøtt og fet mat).

38. Hvordan vil du beskrive ansiktsfargen din?

Jeg er rødmusset eller mørk (ikke på grunn av solen).
Jeg har en gjennomsnittlig ansiktsfarge.
Jeg er klart på den bleke siden.

39. Vil du si at øynene dine har en tendens til å være tørre eller fuktige?

Øynene mine er som regel svært fuktige slik at de nesten renner.
Jeg legger ikke merke til det ene eller det andre.
Øynene mine er som regel tørre.

40. Hvordan vil du beskrive din nesefuktighet?

Nesen min virker ofte for tørr.
Jeg legger ikke merke til om nesen min er for tørr eller fuktig.
Nesen min har ofte en tendens til å renne.

41. Får du "vann i munnen" når du kjenner lukten av god mat?

Jeg får mer spytt eller jeg får en tendens til å sikle.
Jeg legger ikke merke til at jeg har for lite eller for mye spytt.
Munnen min er ofte tørr.

42. Hvordan innvirker klimaet på deg?

Jeg har det best i varmt vær. Klarer ikke kulde.
Temperaturen spiller ingen særlig rolle. Jeg klarer meg bra enten det er varmt eller kaldt.
Jeg har det best i lave temperaturer. Orker ikke varme.

43. Er du kald eller varm på hendene?

Mine hender er vanligvis varme og fuktige.
Mine hender er vanligvis normalt varme og ikke spesielt tørre.
Mine hender er vanligvis kalde og tørre.

44. Har du lett for å fryse?

Ja, jeg fryser lett.
Ikke noe spesielt.
Har ikke så lett for å fryse, er vanligvis varm.